RASEGODKJENNING
Jack Russell Terrier ble godkjent i 2002. I de fleste land - også Norge - finnes det i dag både godkjente og ikke-godkjente JRTs.
I tråd med ideologien til rasens opphavsmanns – ”eksteriørutstilling forringer rasens jaktegenskaper” – har JRTs tilhengere verden over motarbeidet en internasjonal kennelklubbgodkjenning. Men verden forandrer seg, og nye krefter kommer til.
Australia - foregangslandet
På 1970-tallet startet noen ildsjeler i Australia en planlagt og bevisst avl på JRT, med det formål å få rasen så ensartet og homogen at den kunne FCI-godkjennes. 30 års avl skulle til før FCI godkjente søknaden år 2000. I rasestandarden står det at opprinnelseslandet er England, mens Australia er hjemlandet. Dette betyr at rasen opprinnelig kommer fra England, mens den er utviklet i Australia, og det er også Australia som har laget rasestandarden som er felles for alle FCI-godkjente JRTs i verden.
En FCI-registrert JRT fra Australia
Godkjenning i Norge
I Norge ble rasen godkjent av Norsk Kennel Klub (NKK) i 2002. Jack Russell Klubben (som da het Jack Russell Terrier Klubb Norge) arbeidet da for at alle JRTs i Norge skulle bli godkjent samtidig, og at alle avkom av disse måtte ha foreldre med minst en 1. plass på utstilling for å kunne bli registrert i NKK. Dette fikk vi ikke gjennomslag for, da NKK mente at populasjonen i Norge var for uensartet (ulik hverandre) til å stemme overens med rasestandarden.
NKK bestemte at måten rasen skulle godkjennes på i Norge, var ved innmønstringer. På mønstringene var det to NKK-autoriserte dommere som skulle godkjenne eller underkjenne de frammøtte hundene. Var hunden rasetypisk nok, ble de godkjent. De fleste ble underkjent, og det første året ble kun 22 JRTs godkjent. Ikke mange møtte på mønstringene, heller. NKK annonserte for mønstringene på sine hjemmesider og i medlemsbladet, men de færreste JRT-eiere hadde noe med NKK å gjøre. Jack Russell Terrier Klubb Norge annonserte også, men mange JRT-eiere var ikke medlem her heller. Av de som visste om det, var det mange som overhodet ikke var interessert i å få hunden sin NKK-godkjent og registrert.
Senere ble det mulig å vise fra JRTs på såkalt dep. nr. på offisielle utstillinger, der dommerne ikke visste hvem som var uregistrert og hvem som var registrert. Resultatet ble at de fleste oppmøtte JRTs ble godkjent (de fikk en 1., 2. eller 3. plass i kvalitet).
Mønstringene ble utsatt for mye kritikk for måten de ble utført på. Det er ikke tvil om at langt flere hunder burde blitt godkjent. NKK tok overhodet ikke selvkritikk, og de hundene som tidligere ble underkjent på mønstringene, fikk ikke sjansen til å stille på dep. nr.
Den første mønstringen var i desember 2001, og den siste muligheten for å få godkjent JRT var på Hamar-utstillingen i november 2005. Fra 2006 var det lenger ikke mulighet å få godkjent en uregistrert Jack Russell. Stamboken var stengt.
Prosperos Dennis, en norskfødt JRT godkjent på innmønstring i Norge
JRT i Norge i dag
De fleste JRTs i Norge er fortsatt uregistrerte og varierer veldig i utseende og type. Men de registrerte tar fort innpå. I starten etter FCI-godkjenningen var det flere som importerte registrerte JRTs fra Australia, og begynte å avle på disse. Etter hvert er registrerte JRTs blitt så utbredt at det er mulig å importere gode avlsdyr fra de fleste land.
Keico, den første utstillingschampion i Norge, import fra Australia
Den opprinnelige, engelske varianten har sin trofaste tilhengerskare i Norge. De mener rasens varierende utseende og skarpe temperament er et ”varemerke”, og at utstillingsvarianten (den australske varianten) ikke er en ”ekte” Jack Russell. Tilhengere av den registrerte varianten på sin side, hevder at avl på uregistrerte JRTs er en uting og på lik linje med useriøs blandingsavl. Meningene og følelsene er mange innen miljøet.
Bare tiden vil vise om den registrerte JRT vil ta over helt, og den uregistrerte forsvinner, eller om begge variantene kommer til å forbli, forhåpentligvis i fredelig sameksistens.
Uansett registrert eller uregistrert, hunden er like mye verdt som individ. Det viktigste er at folk som skaffer seg en JRT er klar over hva de har kjøpt, og hvilke begrensinger og muligheter de forskjellige variantene har innen det organiserte hunde-norge.