HISTORIE

Rasens historie og utvikling fra England på 1800-tallet til Norge i dag.

Begynnelsen

Jack Russell Terrieren kommer fra England, den er en flink og smidig jakthund som særlig ble brukt til å søke i underjordiske hi. Rasen er oppkalt etter John (kalt Jack) Russell, en prest (parson) i Devonshire i England på 1800-tallet. Han var jaktinteressert, og hovedsaklig likte han foxterriere.

Johns interesse for hunder førte til at han var med på å grunnlegge Englands kennelklubb, et av verdens mest tungtveiende forum for hunderegistrering og med ansvar for hundesport og visning av renrasede hunder i eksteriørkonkurranser. John dømte foxterriere på de første hundeutstillingene, men stilte aldri ut sine Jack Russells. Det viktigste for John var jaktegenskapene, og eksteriørutstilling krevde mer vekt på utseendet. Og for John var det uaktuelt å forringe bruksegenskapene til fordel for eksteriøret.

Utstilling ble mer og mer populært, og det skilte seg ut utstillingshunder basert på utseende og eksteriør, og jakthunder basert på jaktegenskaper. John så at utstillingshundene i økende grad avvek fra den opprinnelige jakthunden. Han meldte seg da ut av all utstillingsaktivitet, og tilhengere og forsvarere av JRT fulgte Johns eksempel. De valgte å vise hunden sin i arbeid fremfor i ringen, og slik har det vært i over et århundre.

Tispen Trump

Tispen Trump var starten på Russells store familie med Jack Russell, og det var selektiv avl på denne tispa og hennes avkom på midten og slutten av 1800-tallet som skapte rasen. Trump var hovedsaklig hvit med mørk farge over øre og øye og ved haleroten. Hun utmerket seg med sitt perfekte eksteriør. John hadde sans for revejakt, og mange hunder av foxterrier type ble brukt. Rasen som John utviklet viste seg å være spesielt robust, tøff og modig. Den hadde et overveldende jaktinstinkt. John brukte hunder i avl utelukkende basert på jaktegenskaper, ikke på utseende.

Tispen Trump, utgangspunktet for alle JRTs

John Russell utviklet rasen fordi han ville ha den ultimate revejakt-hund. Eneste kravet han hadde til hundens utseende var at den skulle være liten og smidig nok til å komme seg inn og ut av et revehi, fargen skulle være mest hvit for å skilles fra reven og de andre jakthundene, og ørene skulle være hengende for å skjerme øregangen for skitt og smuss under jakta. Jaktegenskapene – og jaktegenskapene alene – var bakgrunnen for all avl på Jack Russell Terrier, og alt ved rasen – utseende, temperament og gemytt – var nøye tilpasset den jakta hundene skulle utføre.

I nyere tid har JRT vært en populær stallhund som holdt stallen fri for mus og rotter, og som holdt hestene og rytterne med selskap. I tillegg ble den brukt på hijakt etter rev og grevling. For denne jobben måtte hunden være liten, rask, spenstig, modig og selvstendig.

JRT i Norge

Vi regner med at de første JRTs kom til Norge med hestetransporter fra England på 1960-tallet. Det var noen strihårede, men mest glatthårede av den kortbente/lavbente/lavstilte varianten. De fleste var godt farget i tricolor, mens noen var sort/hvit og brun/hvit. Variasjonen var stor også i mankehøyde og kroppsbygning. Til tross for dette, hadde de alle noe til felles, og det var at de utvilsomt så ut og oppførte seg som Jack Russell Terrier. Denne varianten/typen har alltid vært mest populær i Norge. 

Dennis Edvard, en JRT som ble importert fra England på slutten av 80-tallet. Dennis levde hele sitt innholdsrike liv hos sin eier i Oslo helt til han døde i en alder av 19 år.

Flere og flere ble oppmerksomme på denne morsomme, stae og livlige terrieren, som passet like godt i stallen som i huset sammen med familien. Den er en god vakthund og en utrettelig turkamerat. Da rasen ikke var godkjent, kunne den ikke stilles på utstilling eller få stamtavle fra kennelklubben (NKK). Men det spilte ingen rolle for rasens tilhengere, den var en like god familiehund for det.

Da rasen ble godkjent i 2002, ble også andre interessert i rasen. Folk som ville bruke hunden til utstilling, brukskonkurranser og seriøs avl for å fremme og utbedre rasen. I tillegg ble JRT brukt i TV-serier og filmer, og tiltrakk seg dermed enda flere som var interesserte i å eie en JRT.

Dessverre har en økende populæritet også en bakside. Flere vil kjøpe valper, og de er villige til å betale mer for en valp. Dermed avles det på dyr det ikke burde avles på, og det avles for mye på ett og samme individ. Dette skjer med alle raser som opplever en raskt voksende populæritet.

Den eneste registreringen av JRT i Norge før godkjenningen i 2002, var det Jack Russell Klubben (Jack Russell Terrier Klubb Norge på den tiden) som sto for. Alle hundene til klubbens medlemmer ble registrert, men mange av landets JRT-eiere var ikke medlemmer. Man vet ikke hvor mange JRTs som er i Norge, men et løst anslag er rundt 800 individer i år 2000. Etter godkjenningen i 2002 er det NKK som registrerer de registrerte hundene, og i 2008 var det omlag 800 NKK-registrerte JRTs i Norge. Tallet for de uregistrerte (ikke godkjente) er fortsatt usikkert, men tallet har nok sunket noe, selv om mange uregistrerte valper fortsatt produseres og selges.